Basketstjernen Kareem Abdul-Jabbar var kjent for sin spesielle måte å drive inn mot kurven og han perfeksjonerte sin kjente «sky hook»-ferdighet. I tillegg praktiserte han jevnlig yoga[1] for å utvikle sin fleksibilitet for å perfeksjonere sin «sky hook».
Denne analogien kan brukes om advokater som har meklingstrening. Advokater som utvikler meklingsferdigheter, styrker sine tradisjonelle juridiske ferdigheter.
Meklingstrening gir dem et bredere perspektiv, de gir mer objektive råd til klientene, mer nøyaktige prognoser av utfallet og fremme mer samarbeidsorienterte forhandlinger til verdi for sine klienter, er konklusjonen i et forskningsprosjekt presentert i Harvard Law Review[2].
Det som betydde noe var om en parts advokat selv identifiserte seg som å ha hatt meklingstrening og erfaring. Når en eller begge advokatene som var involvert i en sak hadde opplæring og erfaring som mekler, var partene betydelig mindre tilbøyelige til å gjøre beslutningsfeil.
Frenkel og Stark[3] baserte sin konklusjon på resultatene av en større empirisk studie fra 2008[4] som undersøkte forliksbeslutningene til mer enn 5000 California-advokater i mer enn 2000 saker. De fant at partenes advokater ofte tok feilaktige forliksbeslutninger, og avviste tilbud som viste seg å være bedre enn de til slutt oppnådde i retten.
Meklingstrening vil hjelpe advokater med de ferdighetene som trengs for å nå mindre partiske og mer nøyaktige utfall på vegne av sine klienter. Bevissthet og trening i å ta et mer upartisk perspektiv er kompatibel med den tradisjonelle ferdigheten til å fremme kritisk tenkning.
En rekke studier stadfester at når vi blir satt i en partisk rolle, eller får i oppgave å nå et bestemt mål, så er vi utsatt for gjennomgripende kognitive og motiverende forstyrrelser. De er meget krevende å endre fordi vi svært ofte er ubevisste av at vi blir forstyrret eller påvirket av dem. Vi blir offer for en «blind spot skjevhet». Når vi blir plassert i konkurranseroller eller i roller i en konflikt, som i tilfelle av en advokat som taler for en klient, så er vi ofre for slik «blind spot skjevhet», fordi våre vurderinger er farget av egeninteresse – selv når vi tror vi er rettferdige og objektive. Vi er da mer utsatt for kognitive, motiverende og følelsesmessige skjevheter.
For eksempel kan en advokat som mener at hans klient har blitt gjort urett være utsatt for bekreftelsesbias – tendensen til å oppsøke informasjon som støtter ens eksisterende synspunkter og mål og å ignorere informasjon som utfordrer disse synspunktene. Følgelig kan advokaten bli altfor optimistisk om klientens sjanser til å vinne i retten og anbefale ekstreme forlikskrav.
Studien til Frenkel og Stark konkluderer med at når slike ubevisste forstyrrelser påvirker advokater, kan egosentriske, partiske og rollemessige skjevheter hindre evnen til å gi objektive råd til klienter, de kan føre til altfor optimistiske prognoser om sannsynligheten for fremtidige hendelser, og de kan fremme «vi vs dem«-tenkning som kan forverre og forlenge konflikter, og påføre betydelige kostnader for både klienter og samfunnet.
Ved å trene advokater i en meklerrolle – en rolle der mekler upartisk prøver å hjelpe partene med å løse en konflikt – kan advokater utvikle vaner med økt grad av objektivitet til det de blir bedt om å gjøre. At det er slik, støttes av samfunnsvitenskapelig forskning på to spesifikke strategier for partisk dømmekraft – evnen til å vurdere det motsatte scenariet og evnen til å ta en annens perspektiv – begge kjerneegenskaper til en meklers tankesett.
Utvikle en meklers tankesett i meklingstrening
En mekler er opplært til å ta et nøytralt, objektivt perspektiv på konflikter for å hjelpe partene med å overvinne hindringer for løsning, inkludert vanlige skjevheter. Under private møter oppfordrer meklere ofte partene til å se utover sitt begrensede perspektiv og bli åpne for samarbeidsløsninger.
Ifølge Frenkel og Starkkan advokater være i stand til å bruke denne typen objektive tankesett ved å praktisere to skjevhets-teknikker:
(1) vurderer det motsatte og (2) perspektivtaking.
Å vurdere det motsatte innebærer å tenke i detalj om hvorfor våre antagelser og beslutninger kan være feil. I flere studier førte det å få deltakerne til å vurdere det motsatte av deres standpunkt og bruke hypoteser dem til å ta bedre, mindre partiske beslutninger.
Perspektivtaking betyr å sette oss i en annen persons sted og aktivt forestille seg den andre personens synspunkt. Dette er den rolle-bytte øvelsen mange deltakere gjør i WNIs trening. Dette er en praksis som har vist seg å motvirke skjevhet og øke objektiviteten. Perspektivtaking kan redusere skjevheter mot medlemmer av «den andre eller ut-gruppen, samt våre selvsentrerte oppfatninger av hva som vil utgjøre et rettferdig utfall.
I sin studie hevder Frenkel og Stark at de juridiske fakultetene ikke bare skal trene morgendagens advokater til å argumentere på sine klienters vegne, men også trene dem til å fungere som meklere.
I dag har norske jusstudenter mulighet til å utvikle meklings-, forhandlings, og konflikthåndteringsferdigheter på universitetet som kan styrke deres tradisjonelle juridiske ferdigheter. Stadig flere jusstudenter deltar også på internasjonale forhandlings- og meklings konkurranser slik at de kan utvikle og praktisere denne kompetansen. I tillegg tilbys meklingstrening til advokater og andre som ser verdien av å bygge andre ferdigheter som de ikke fikk utviklet på studiet.
Wægger Negotiation Institute (WNI) anbefaler at både advokater og deres klienter sannsynligvis vil ha nytte av å gjøre det til en vane å praktisere de to skjevhets-teknikkenesom å vurdere det motsatte og ta den andre sidens perspektiv.
WNI håper stadig flere advokater «is hot for» meklingstrening.
[1] John Morgan & Stephen A. Shoop, M.D., Kareem Abdul-Jabbar is hot for yoga, USA TODAY (Sept. 27, 2003, 6:40 AM).
[2] Harvard Law Review Vol. 21 s.1 (2015)
[3] Professor Douglas N. Frenkel ved University of Pennsylvania Law School og professor James H. Stark ved University of Connecticut School of Law
[4] Randall L. Kiser, Martin A. Asher & Blakely B. McShane, Let’s Not Make a Deal: An Empirical Study of Decision Making in Unsuccessful Settlement Negotiation, 5 J. EMPIRICAL LEGAL STUD. 551 (2008)