Alternativ tvisteløsning, og særlig mekling, vinner stadig nye støttespillere.
Men, hvem er det som holder igjen fra ytterligere akselerasjon i bruken av utenrettslige tvisteløsninger?
Er det klientene som ikke har forstått hvilke fordeler eller egne interesser som ligger i en effektiv tvisteløsning før domstolsbehandling?
Er det rådgiverne som setter sine egne økonomiske interesser fremst og ikke gir tilstrekkelig råd om andre tvisteløsningsmuligheter enn domstolsbehandling? Eller er det slik at mange rådgivere ikke er bevisste og/eller ikke har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter til å gi råd om andre tvisteløsningsmuligheter enn rettssak?
Er det myndighetene som har for lite bevissthet om hva som kan skapes utenfor den tradisjonelle tvisteløsningen i domstolen, og som kanskje ikke ser hvilke besparelser samfunnet kan ha med en effektiv tvisteløsning før domstolsbehandling.
Her handler det om både bevissthet, kunnskap, etikk og økonomi.
La meg begrense meg til noen refleksjoner om økonomi i denne omgang.
Jeg har ikke funnet norske rapporter som har gjort økonomiske beregninger av besparelser vi kan ha i Norge om vi innfører obligatorisk mekling, og opplys meg gjerne om du har det.
Britene har nylig gjort det.
Britiske justismyndigheter anslår at deres domstols system vil spare mellom £4,6 M og £7,1M (NOK 52,9 millioner og 81,6 millioner) per år om de innfører obligatorisk mekling i sivile småsaker opp til £10.000 (ca NOK 100.000). Britene mener deres forslag vil lede til at nærmere 20.000 ekstra saker vil finne sine løsninger utenfor domstolen og på denne måten frigi så mye som 7.000 rettsdager til at dommerne kan bruke disse på mer komplekse saker.
Brukerne, hvor svært mange er mindre virksomheter, anslås å spare mellom £37 M og £58 M (NOK 425 millioner og 667 millioner), fordi tvistene blir løst raskere og mer effektivt med bruk av mekling.
På denne måten kan de små virksomhetene, og andre brukere av domstolene, bruke midlene sine til det de egentlig driver med, forretningsvirksomheten, og samfunnet kan bruke midlene til de sakene som trenger å bli behandlet i domstolen. Her er hva Justice minister Lord Bellamy sa: “Millions of businesses and individuals go through the civil courts every year and many of them simply do not need to. … This could also help free up vital capacity in the civil courts to deal with more complex cases quicker”.
Kan det britiske forslaget om obligatorisk mekling i småsaker bidra til å redusere restanser i norske domstoler, at dommerne kan bruke tiden på mer komplekse saker, og at domstolene og klientene kan spare midler?
Eller bryter et forslag om obligatorisk mekling fundamentalt med prinsippet om frivillighet ved mekling, og dermed at vi bør lete etter andre mekanismer enn en lovendring for å redusere restanser i domstolen.