Hvorfor snakker vi så mye om kostnadene ved konflikter, men så lite om hvordan vi kan bli bedre til å løse dem? Roar Thun Wægger ønsker å løfte mekling og hensiktsmessig konfliktløsning høyere på den norske retts- og næringspolitiske dagsordenen. Nå har han tatt initiativ til en bredere dialog med offentlige beslutningstakere og relevante fagmiljøer.
Norge har gode domstoler, etablerte ordninger for rettsmekling og dyktige fagmiljøer innen konfliktløsning. Likevel mener jeg vi har et betydelig uutnyttet potensial for å håndtere konflikter tidligere, mer effektivt og på måter som ivaretar både rettigheter, økonomiske verdier og relasjoner.
Dette handler ikke om å erstatte domstolene med mekling. Det handler om å utvikle et mer helhetlig system hvor vi blir bedre til å velge den prosessen som er best egnet for den enkelte konflikt.
Mitt utgangspunkt er enkelt: Ambisjonen bør være bedre konfliktløsning – gjennom riktig prosess for riktig konflikt.
Konfliktløsning er også et retts- og næringspolitisk spørsmål
Langvarige konflikter kan ha store konsekvenser, både for enkeltpersoner, virksomheter og samfunnet som helhet.
For næringslivet kan konflikter binde kapital, kreve betydelige ledelsesressurser, skape usikkerhet og svekke verdifulle forretningsrelasjoner. For små og mellomstore bedrifter kan belastningen være særlig stor.
For rettssikkerheten handler det om at mennesker og virksomheter skal ha tilgang til forsvarlige og hensiktsmessige prosesser for å løse sine konflikter.
Hvordan konflikter håndteres, påvirker derfor mer enn partene som er direkte involvert. Det kan også få betydning for verdiskaping, konkurransekraft og samfunnets samlede ressursbruk.
Jeg mener derfor at konfliktløsning fortjener en tydeligere plass i både norsk rettspolitikk og næringspolitikk.
ADR – riktig prosess for riktig konflikt
Tradisjonelt har ADR stått for Alternative Dispute Resolution, hvor mekling, forhandlinger og andre metoder betraktes som alternativer til domstolsbehandling.
Jeg ønsker å fremheve en bredere forståelse av begrepet: Appropriate Dispute Resolution – riktig prosess for riktig konflikt.
Det innebærer at vi ikke først og fremst spør om en konflikt kan løses utenfor domstolene, men hvilken fremgangsmåte som gir de beste forutsetningene for en hensiktsmessig løsning.
Noen konflikter krever en rettslig avgjørelse for å ivareta rettigheter eller avklare prinsipielle spørsmål. Andre kan løses bedre gjennom forhandlinger, mekling eller en kombinasjon av ulike prosesser.
Det avgjørende er at disse mulighetene vurderes tidlig nok, og at partene får tilgang til nødvendig kompetanse for å foreta gode prosessvalg.
Handelsavtalen med India gjør spørsmålet særlig aktuelt
Den nye handelsavtalen mellom EFTA-landene og India, som trådte i kraft 1. oktober 2025, illustrerer hvorfor konfliktløsning også bør være en del av norsk handelspolitikk.
Avtalen åpner nye muligheter for norske virksomheter. Samtidig innebærer økt internasjonal handel flere kommersielle relasjoner, komplekse kontrakter og potensielle konflikter på tvers av landegrenser.
Hvordan skal norske virksomheter håndtere slike konflikter effektivt og forutsigbart, uten at langvarige og kostbare rettsprosesser undergraver verdiene samarbeidet er ment å skape?
Dette er problemstillinger jeg har arbeidet med over tid, blant annet gjennom samarbeid med indiske meklere og fagmiljøer.
Et viktig internasjonalt rammeverk i denne sammenhengen er Singapore-konvensjonen om mekling. Konvensjonen skal legge til rette for anerkjennelse og håndheving av visse internasjonale kommersielle forliksavtaler inngått gjennom mekling.
India har signert konvensjonen, mens Norge foreløpig ikke har gjort det.
Jeg mener det er relevant å vurdere hvilken betydning en eventuell norsk tilslutning kan ha for norske virksomheters tilgang til effektiv og forutsigbar internasjonal konfliktløsning.
Dette har jeg tidligere belyst i artikkelen Mekling må bli en integrert del av norsk handelspolitikk.
Hva kan Norge lære av andre land?
Min italienske kollega Alessandro Bruni har skrevet artikkelen Beyond Litigation: Why the Judiciary and Mediation Share the Same Goal, som belyser forholdet mellom domstolene og mekling i et bredere europeisk perspektiv.
Brunis sentrale poeng er at domstolene og mekling ikke bør betraktes som konkurrerende prosesser, men som komplementære deler av et samlet system for konfliktløsning.
Domstolene skal avgjøre rettslige spørsmål og sikre rettigheter. Mekling kan i tillegg gi partene mulighet til å finne løsninger som ivaretar underliggende interesser, økonomiske verdier og relasjoner.
I artikkelen trekker Bruni blant annet frem erfaringer fra Italia, hvor Cartabia-reformen har benyttet lovgivning, økonomiske insentiver og institusjonelle virkemidler for å fremme mekling.
Erfaringene gir et interessant utgangspunkt for å diskutere hvilke virkemidler som kan være relevante også i Norge.
Men det handler ikke bare om regelverk. Skal vi utvikle en sterkere kultur for hensiktsmessig konfliktløsning, trenger vi også kompetanseutvikling og bedre samarbeid mellom advokater, jurister, dommere, meklere, utdanningsinstitusjoner og myndigheter.
Vi må bygge videre på arbeidet som allerede gjøres
Norge starter ikke på bar bakke.
Meklingsforeningen har blant annet lagt frem seks konkrete rettspolitiske forslag for Justis- og beredskapsdepartementet. Forslagene berører juridiske, økonomiske og praktiske forhold som påvirker bruken av utenrettslig mekling.
Samtidig arbeider flere organisasjoner og fagmiljøer med rettssikkerhet, kompetanseutvikling og bedre konfliktløsning.
Jeg mener tiden er inne for å se disse initiativene i sammenheng.
Vi trenger ikke nødvendigvis enda et sett med løsrevne forslag. Vi trenger en bredere diskusjon om hvordan eksisterende initiativer kan utvikles videre, og hvilke konkrete tiltak det kan være hensiktsmessig å prioritere.
En slik diskusjon bør involvere blant andre Meklingsforeningen, Advokatforeningens meklingsutvalg, Norges Juristforbund, Domstoladministrasjonen, Juristenes Utdanningssenter (JUS), akademia, næringslivets organisasjoner og relevante myndigheter.
Et initiativ til bredere dialog
Med dette som utgangspunkt har jeg delt Alessandro Brunis artikkel, sammen med mine egne refleksjoner om norske forhold, med Stortingets næringskomité og ulike aktører som har mulighet til å bidra til utviklingen av norsk konfliktløsningspolitikk.
Målet er å stimulere til en bredere samtale om hvordan Norge kan videreutvikle sitt samlede system for konfliktløsning.
Gjennom mitt tidligere arbeid som advokat i Norges Juristforbund, og senere som mekler, rådgiver og underviser innen forhandlinger og konflikthåndtering, har jeg erfart hvor stor betydning valg av prosess kan ha for både ressursbruk, resultater og relasjonene mellom partene.
Mine erfaringer fra internasjonalt samarbeid har ytterligere styrket min oppfatning av at dette er spørsmål som fortjener oppmerksomhet også utenfor de juridiske fagmiljøene.
Jeg håper initiativet kan bidra til dialog mellom juridiske profesjoner, næringslivet, utdanningsinstitusjoner, myndigheter og politiske beslutningstakere.
For spørsmålet er ikke bare hvordan vi kan redusere antallet rettssaker.
Det er hvordan vi kan skape bedre konfliktløsning – til beste for mennesker, virksomheter og samfunnet.
Les artikkelen: Utover rettssaken – Hvorfor domstolene og mekling har samme mål
Med Alessandro Brunis tillatelse har jeg oversatt artikkelen hans til norsk og skrevet en innledning med refleksjoner om hvorfor perspektivene er relevante for norsk retts- og næringspolitikk.
Artikkelen gir et faglig grunnlag for videre diskusjon om forholdet mellom domstolene, mekling og andre konfliktløsningsprosesser.
Jeg håper den kan inspirere til nye samtaler og bidra til at vi sammen finner gode veier videre.
Last ned artikkelen «Utover rettssaken» (PDF)
Artikkelen er skrevet av Alessandro Bruni og oversatt til norsk av Roar Thun Wægger med forfatterens tillatelse. Innledningen og refleksjonene om norske forhold er skrevet av Roar Thun Wægger.
